Så er det den tida på året igjen. I et par måneder har vi sett juleting i butikkene, og forrige helg ble julelysene tent i Barrow. Men det er først nå vi endelig entrer adventstiden. Vi er ganske snart på flyttefot, så derfor er det sparsomt med adventspynt i heimen. Men en lilla duk (ustrøket) har funnet veien til stuebordet, og fire lilla lys fant vi også oppi en kasse. Det var derfor høytidsstund da Ingvild og Marie kunne tenne det første lyset på adventsstaken (Takk til Johanna for den. Greit å slippe å lete fram den medbragte som ligger godt nedpakka ennå)
Også i England blir det tidlig mørkt nå i desember, og lysene i vinduer gir en egen følelse av advent. Særlig de som ikke blinker i alle regnbuens farger.
Og selv om vi nå teller ned til juleferie og Maries aller første jul, minner lysene oss også på det viktigste, at Guds lys fortsatt skinner i mørket:
Nå tenner vi det første lys
Alene må det stå
Vi venter på det lille barn
som i en krybbe lå
Også i England blir det tidlig mørkt nå i desember, og lysene i vinduer gir en egen følelse av advent. Særlig de som ikke blinker i alle regnbuens farger.
Og selv om vi nå teller ned til juleferie og Maries aller første jul, minner lysene oss også på det viktigste, at Guds lys fortsatt skinner i mørket:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar