Livstegn på bloggen

7. mars står det på siste oppdatering på bloggen. Siden det har bloggen vært stille, og gitt oss en mer eller mindre konstant dårlig samvittighet. Bør vi ikke oppdatere bloggen? Eller holder det med Facebook? Eller har det rett og slett vært ingenting å skrive om? Skjer det rett og slett ingenting? Svaret er selvsagt et rungende NEI. Det er masse vi kunne (og burde?) ha skrevet om.

Vi kunne f.eks ha skrevet om vår gamle Renault Megane 2005 modell, som etter flere måneder med alle slags problemer med elekronikk og mekanikk, brøyt endelig og fullstendig sammen to dager før vi skulle reise på sommerferie

Bilen er nå solgt til en mekaniker som ville prøve å fikse den med bruktdeler fra andre Renaultmotorer som av en eller annen grunn har sluttet å gå. YP05 LBE er erstattet av en Mazda 6 som går som en kule.

Eller vi kunne fortalt om at vi sommer hadde med oss en liten og fantastisk gjeng med ungdommer fra Barrow til Norge.

De var med på Tenmisjonsfestivalen, og besøkte utenom det gamle venner i Gand menighet, fikk nye venner i Os (der bildet er tatt), og traff nesten alle de tidligere ettåringene som har vært i Barrow. Stas for alle sammen.

Vi kunne også ha fortalt om de nye ettåringene våre.

Rebecca Meier (t.v), AKA Becca,  og Rebeca Wimmersberger, AKA Becky, kommer fra NMS sin samarbeidskirke i Brasil, og vi røper neppe for mye når vi sier at de gjør en glitrende jobb i Barrow.

Vi burde nok også hatt en egen bloggpost om det hyggelige besøket vi hadde fra ungdomsarbeidet i Os Kyrkjelyd.

10-14 oktober kom nemlig denne gjengen (her supplert med Rachel og Anna fra Barrow) på besøk. Vi hadde sosialsamliger, workshops og gudstjeneste mens de var her. Spesielt vil deres bidrag til instrumenter til Pulse huskes. Penger til det ble samlet inn på en gospelnight i Os Kyrkje i mars, og instrumentene ble kjøpt da denne gjengen besøkte oss.

Men det har ikke bare vært arbeid og sånn. Vi kunne nevnt turen til Buttermere i hjertet av Lake District, sammen med våre gode venner og kollegaer i Carlisle, Fam. Tjemsland. Tror vi lar bildene tale om hvor bra det var.

Og vi bør vel ikke glemme høstferien, da vi reiste til varmere strøk på Fuerteventura, en av kanariøyene. Vi lar bildene tale for seg selv her og. Men som dere forstår: både store og små nøt den uka.

Det er i det hele tatt fortsatt mye å fortelle om fra Barrow. Forhåpentiligvis vil en del, for ikke si mye av det som er å fortelle også finne veien til bloggen.