For det andre er det bare biskoper som kan konfirmere. Prestene står for undervisning, og bestemmer om vedkommende er klar for konfirmasjon, og når det er tid for selve konfirmasjonsgudstjenesten kommer biskopen og gjør sin del, selve konfirmasjonen som sagt.
For det tredje er det ikke så mange som konfirmeres i Church of England lenger. Når vi forteller om at det f.eks i Os kyrkjelyd kan være opp mot 200 konfirmanter pr. år står våre engelske venner og måper.
Men først og fremst er konfirmasjonen i CofE en høytidelig affære (de kan dette med høytid i England). Ikke bare kommer biskopen personlig for å legge hendene på den som konfirmeres, men det er en dypt personlig sak der en høytidelig svarer ja på spørsmålet om en tror på den Treenige Gud.
I vår var vi med på konfirmasjonsundervisningen til kirkene St. Aidan´s, St. Geroge´s og St. Mark´s. Det var en liten gruppe på fem personer som skulle konfirmeres fra de tre kirkene. To av dem kjente vi ikke i det hele tatt da vi begynte undervisningen, to av dem har vi kjent litt, og den siste, Bev, har vært med i arbeidet vårt siden vi hadde TSN på besøk i november 09.
Nettopp fordi Bev skulle konfirmeres var det viktig for oss å være med for å støtte henne. Bev kommer fra en ikke- kristen bakgrunn (men ble døpt som barn), og har ikke bare hatt det lett gjennom livet. Det har derfor vært et stort steg for henne å velge å bli konfirmert, og vi ville også være med å sørge for at det ble en stor dag for henne.
Vi er glade for Bev, og er takknemmelige for å ha fått lov til å være med på den reisen hun har hatt siden vi traff henne første gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar