Dette innlegget kunne like gjerne kalles "På gjengrodde stier", men den tittelen er det en annen som allerede har brukt. Derfor blir det gamle stier i stedet, og hovedstien er selvsagt
Misjonshøgskolen, her representert med et nyrenovert Trebygg i all sin prakt. Bysten av Haugvalstad er blitt mer synlig etter at de har skåret ned buskene rundt.

Det var stas å være i Stavanger i tre og en halv uke. Store deler av tiden befant vi oss i rom 127 i Fakultetsbygget som ikke er renovert siden sist vi vandret i Misjonshøgskolens korridorer.

Sammen med
Helge og Else Vatne utgjorde vi dette årets Missiologikurs. Helge og Else skal i likhet med oss reise ut som misjonærer til høsten. De skal til Mali. De har vært ute før, men da i Kamerun. Nå er barna deres voksne, og de er klar for en ny periode.
Missiologikurset er restene av det som engang het Kristendom og Misjon. På folkemunne kalles det gjerne Misjonærforberedende kurs.
Kurset er en god blanding av akademisk undervisning som Bibelsk begunnelse for misjon, Misjonshistorisk riss, Religionsteologiske modeller og Knut Holters fantastisk titulerte "Hvem sin bok er det forresten?", og mer praktisk rettet undervisning som Møte med lokal religiøsitet, Hva er en ungdomsmenighet og mye informasjon om
Det Norske Misjonsselskap (NMS). Som dere ser av siste del av siste setning har vi bl.a lært hvordan vi skal omtale NMS første gang vi skriver det i et skriftelig dokument.
Kuset gir 10 studiepoeng, og for å få dem må det skrives et essay. Her er Ingvild godt i gang med sitt essay om
Fresh expressions of church.

Roar Skrev også essay, titulert "De sju misjonale verdier for Youth ministry", men da den avsluttende drøftingen skulle påbegynnes ble skjermen svart. MHS-maskinen Roar skrev på skrudde seg av, og halve essayet forsvant. I og med at studiepoengene ikke var påkrevd valgte Roar å ikke levere noe essay, og heller ta lærdom av det han leste og skrev fram til skjermen ble svart. Det er tross alt det viktigste. Det og lærdommen at man aldri, aldri må stole på PC´ene til Misjonshøgskolen. En burde jo ha visst bedre etter 6 1/2 års studier på skolen...
Det var gode uker i Stavanger. Men det var også godt å komme hjem til Bergen, hvor vi nå tar fatt på siste etappe. Det er litt rart å tenke på...

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar