Normalisering av ny hverdag

Det er mye man må gjennom, men nå er det normalisering av en ny hverdag som er tingen. Ettersom Marie kom litt "plutselig", var det en del forberedelser vi ikke hadde rukket. Derfor brukte Roar de første dagene etter fødsel til å arbeide hjemmefra, samtidig som han da kunne gjøre en del av de nevnte forberedelser som vask av babytøy, flytting av kommoder og oppreing av seng og vogn.

Imens var Ingvild og Marie på KK. Marie fikk gulsot, og måtte lysbehandles i et døgn. Her fra en liten pause i behandlingen for mat. Legg spesielt merke til de kule brillene.

At det er en til i familien som skal ha mat, og som ikke nødvendigvis tar hensyn til når mamma og pappa skal spise er en annen del av normaliseringen. I begynnelsen var ikke Marie så interessert i pupp, men mat må man jo ha, og da er koppmating ganske hendig. Dette kan også pappa bidra med.

Da det begynte å nærme seg dagen for hjemreise, steg forventingene. Etter fem dager var vi klare for å ta med Marie hjem, og starte på normaliseringen. Desverre ville Overlege Reigstad det annerledes. Marie var fortsatt slapp etter gulsoten, og dermed ble det nok en natt på sykehuset. Heldigvis fikk Ingvild enerom med plass til en ekstra seng, så Roar også kunne overnatte på KK

Men etter en uke slapp vi endelig ut. Vi skulle hjem. Marie skulle for første gang stifte bekjentskap med frisk luft, biltur og Kristofer Jansonsvei 83. For foreldrene ble det stiftet bekjenskap med barnesete, mating hver 3. time og nattevåk. Rett og slett en normaliseringsprosess av en ny hverdag. Og belønningen for den nye hverdagen er f.eks en sofa og en sovende bylt av et lite menneske på brystet.

Det er nesten rart hvor fort vant en blir av en liten, bestemt dame. Og at det er her hører hun hjemme. Det er rett og slett normalt.